Studiestarten har vært her, slept seg av gårde og til sist ruslet ut av bakdøren. Nå er det et par vanlige måneder på gang, før det igjen spisser seg inn mot eksamensperioden. For eksperter i studentrollen, for erfarne spesialister som meg selv, så er ikke denne overgangen så vanskelig. Vi er kjente med at motivasjon kommer og går, at leselysten er en sleip fisk som må taues og hales forsiktig inn dersom det skal bli napp. For andre, derimot, kan denne overgangen være problematisk. Pågangsmotet går på en real smell idet innleveringsoppgavene ikke tar hensyn til mengden tekst som skal være fordøyd innen neste forelesning, det å stå opp om morgenen synes som en relativt dårlig idé, og energien fordufter som dugg for solen.
Så hva kan man gjøre? Svaret er like kjedelig som det er sant, det er bare å bøye nakken og legge børen godt til rette på skuldrene, og fortsette fremover. Et skritt av gangen.
Og heldigvis er det ikke meg selv jeg må tvinge igjennom denne høyst kjedelige prosessen denne gangen, men min søte lille krokodille. Det burde kanskje være et lite blaff av dårlig samvittighet som blandet seg inn her noe sted, men det er egentlig ikke det. Det er tross alt ikke så ille. Og jeg vet at det hjelper. Kjedelige ting gjør som regel det. Akkurat som at den beste medisinen sannsynligvis er den som smaker verst.
Denne såkalt gode studenten kunne trengt et lite spark bak selv, blant annet har det nettopp vært avholdt eksamen i statistikk som ikke fikk mye av min energi. Men så gikk det jo bra da, og da lærer man jo ikke noe. Det er litt av et kjedelig semester jeg skal igjennom denne høsten, og jeg gleder meg allerede til våren. Da blir det et par ekstra fag igjen. Mye å gjøre er viktig for å holde fokus. Tror jeg. Kanskje.
Kanskje noen nye jobber eller verv kan gjøre susen. I wonder...
