Helvete, nå er det ligastart igjen

Søndagen er nesten over og igjen sitter en student som før helgen ordnet kabler og abonnementer i stor stil, slik at ingenting skulle spolere den store ligastarten. Resonnementet var som følger at det ville være mye billigere, tross alt, enn å se alt på diverse puber, og først og fremst at fotballen gir meg såpass mye glede at det er verdt det. 40 timer senere er jeg -som vanlig- ikke like sikker på det siste.

Uavgjort ble det. 1-1. På hjemmebane. Jeg har vært med på verre (og det har samboeren min også. Etter tapet mot Tottenham i premieren for to år siden, forøvrig den første kampen vi så sammen, endte jeg opp med å ligge apatisk på gulvet en god stund etter kampslutt. Sesongen var allerede over for min del. Og i fjor, når Pepe slurvet inn Arsenals utlikning rett før kampen var over og vi hadde rodd inn en utmerket start, bannet jeg såpass høyt at hun nesten sprakk trommehinnen), men det er allikevel skuffende. Man kan kanskje gi litt skyld til dommeren, tross alt var det kun feighet, eventuelt ispedd litt skam på spillernes vegne -kan de ikke holde seg fem minutter engang liksom- som gjorde at Phil Dowd, som ikke var blyg med kortene i fjor, ikke viste ut Kieran Richardson. Men særlig konstruktivt er det ikke å skylde på dommeren, og dessuten er jeg relativt enig med Steve Bruce at man ønsker seg jo ikke et rødt kort etter fem minutter. Det ødelegger kampen. That being said, jeg hadde valgt 1-0 seier i en dørgende kjedelig kamp 10 ganger av 10 mot 1-1 i en jevnspilt og underholdene kamp. Poenget er at hadde vi vært bedre, så hadde vi vunnet, særlig ettersom vi fikk hull på byllen ikke lenge etterpå.

Allikevel. Jeg lå ikke på gulvet i går, og ikke i dag heller. Litt fordi i forhold til de to foregående årene så er ikke forventningene like høye. En drøm om fjerdeplass smaker ikke like mye kirsebær som en drøm om ligagull -selv om jeg tror den kampen kan bli vanskelig nok.

I tillegg, utover lørdagen, så tenkte jeg at en del resultater vppet min vei. Aston Villa vant ikke. Arsenal klarte bare uavgjort, i tillegg så de usedvanlig lite farlige ut, vingeklippede som de er. Men så, i løpet av den første kampen på søndag, så slo det meg. Resultatene er ikke i favør meg, de går i favør av jævla Manchester United. Midtveis i Chelsea-kampen skjønte jeg det, og det var kun nyvunne prinsipper som stoppet meg fra å gå inn tungt på oddsen med en knepen United-seier senere -det måtte jo komme- for dette utviklet seg til rene marerittet. En kamp spilt og de har allerede et forsprang på to poeng og selvtillit på oss, Chelsea og Arsenal. Jävlar!

Blir det blå seier mandag kveld kan også denne seriestarten regnes som en total fadese. Da skal jeg vurdere gulvet.