Jôl

Semesteret sleper seg mot sin siste slutt. Egentlig var undertegnede ferdig med dette semesteret i oktober, ihvertfall dersom man skal dømme etter motivasjonen. Men det er kanskje ikke så lurt å la motivasjon være den avgjørende faktor -i så fall har jeg vært igjennom noen mirakuløst korte semestere opp igjennom.

Det er altså ikke helt ferdig enda. Det gjenstår en oppgave, en artikkel. Jeg prøver veldig å ikke mislike de i administrasjonen sterkt for å ha skjøvet innleveringsfristen over nyttår, men strengt talt kan jeg ikke skylde på dem for at jeg ikke får ut fingeren før siste-frist datoen kommer til syne i horisonten. Jeg prøver nå iherdig å mane til innsats ved hjelp av en (ig)nobelprisvinnende metode, nemlig strukturert prokrastinasjon. Les mer om det her. Metoden lover at den kan gjøre selv mennesker som meg til effektive individer. Det ser lovende ut, og uansett er det morsomt å lese om.

Ah, motivasjon ja, det har vært mangelvare denne høsten! Noen blaff har det vært, men det har stort sett handlet om andre prosjekter enn denne studeringen. Heldigvis hadde vi en uke nå på slutten med observasjonspraksis, som for meg var en veldig positiv opplevelse. Jeg sier for meg, fordi det for mange i klassen var en stor skuffelse. Det var mye med den uken som kunne vært gjort bedre, men mine forventninger var nok skrudd riktigere til enn mange andres. Uansett, vi fikk følge en psykolog rundt i en uke, være med på alt fra fagmøter til pasientmøter, og fikk spurt en rekke spørsmål om alt mulig rart. For min del fikk jeg bekreftelsene jeg søkte på at jobben virker spennende, utviklende og ikke minst selvstendig. Jeg liker frihet. I tillegg sitter jeg igjen med en følelse av at det er en jobb jeg kan mestre godt, at balansen mellom empati og evnen til å ikke la problemstillingene man møter på ta helt overhånd er sånn noenlunde bra. Om det går an å si det etter en bitteliten håndfull møter da.

Den siste uka tok jeg en sjefsavgjørelse og lot rapport være rapport og heller kose meg med Krokodillen, spille Wii, spise julekaker og ordne gaver. Det var digg, i grunn.

Nå har det gått snart to uker, og jeg har ikke latt artikkelen plage meg nevneverdig så langt. Men i morgen...

Den fine lille krokodillen befinner seg på andre siden av landet etter at jeg forlot Finnmarks navle i går formiddag. I tolvte time fant jeg senere ut, hadde jeg blitt noe lengre måtte jeg visst taklet både røyket kokt fisk og slapp multekrem! Puh! Håper hun har det fint der oppe :)